Wikipedia: “Runde er ei øy i øygruppa Sørøyene i Herøy kommune på Sunnmøre. Runde er internasjonalt kjent for fuglefjellet, men har også mye besøk fra skattejegere som ønsker å finne gull- og sølv-mynter etter «Akerendam»-forliset ved øya på 1700-tallet.”
Vi (særlig Lars:-) har fulgt værvarslene, og spesielt varslene for vind, tett de siste dagene. Med opp mot 15-18 meter pr sekund målt utenfor Stadt, ble første etappe ganske kort (men likevel ganske ruskete med 1 meter bølgehøyde…). Vel inne i havna på Runde kunne vi slappe av resten av kvelden. Og ikke minst se oss rundt på den spennende øya.
Bilde 1: En lykkelig kaptein er endelig i gang med den store reisen sørover (som har vært planlagt i månedsvis)! Bilde 2: Vi prøvde å fine ly (men det hjalp lite…..) Bølgene tok godt, og Lars måtte fokusere på styringa hele tiden. Men det føltes aldri utrygt eller ubehagelig (bare litt:) Bris II tåler imidlertid langt mer enn det vi tåler (orker)! Bilde 3: Fine turkopper kjøpt av Elin i gave til Lars sommeren 2020. Kan du alle de nordnorske uttrykkene? Bilde 4: Vel fremme på Runde. Godt å være i havn!Litt usikker på om denne playa´en frister til bading… Men utsikten var fantastisk. Vi rusla innom Runde Miljøsenter (inkl. et museum med utstilling om Rundeskatten), en byggplass med to hus under oppføring helt nede i fjæra mot vest (!!), via Christineborg Gjesthus AS, gjennom en tunnel, forbi Goksøyr Camping hvor vi snakka litt med eieren (som virket ganske oppgitt etter korona-svikt i antall besøkende), før vi fant stien på vei opp mot Rundefjellet. En sikker ting er at det er maaaaange sauer på Runde!
Av en eller annen (uforklarlig…) grunn tok vi ikke med niste på turen vår på Runde (én appelsin og litt vann var litt i underkant av hva kroppene våre trengte…). På vei mot vestsiden av øya hvor oppstigingen til toppen starter, gikk vi forbi en campingplass med en liten butikk. Varmmat hadde de ikke, men brød og ost gjorde susen. Og så hadde jo Lars husket å ta med en kald øl. Etter litt mat og drikke var vi fulle av energi.
Turen opp på Rundefjellet ble veldig fin med jevn stigning. I og med at klokka allerede var ca. 20 hoppet vi over rundturen rundt fjellet, men satte kursen rett mot det området vi håpet å se lundefugler fra. På vei opp gikk vi forbi et reir med en Storjo på ruging, like ved stien. Heldigvis lå den i ro (bare vi gikk raskt forbi…. den så litt olm ut). Vel oppe på fjellet kunne vi skue et fuglefjell langt i det fjerne, hmmm, var det alt? Vi observerte noen unge jenter som gikk videre, forbi et “byggverk” i fjellsiden (som viste seg å være en passasje for å komme forbi en klippe). På andre siden var det allerede 10-15 stk fugletittere på plass. Noen med stoooore kameraer. En kunne fortelle at lundefuglen ligger på reiret i 42 døgn, for deretter å mate ungene i inntil 50 døgn. For en innsats! Ca. 100.000 par holder til på Runde. Hver kveld kommer de inn med mat til ungene. Når vi kom var det allerede mye fugl i fjellet, men vi kunne også observere mange nede på havet – som fortsatt sanket mat til sine små. Å se disse flotte fuglene på nært hold var en opplevelse!
Solskinnshjerter (på reise) 